Internasjonal døveutdanning feirer 250 års jubileum i 2010 

Som en oppstart til jubileumsåret vil jeg gjerne presentere en historisk oversikt over temaet: "Døveutdanningens tidligste historie i Europa".

Sammendrag
 
I dag finnes døveskoler over hele verden. Målet er å tilby spesialundervisning for døve eller alvorlig hørselsskadete barn. Det hele startet i Paris i 1760, etter initiativ fra Abbé Charles Michel de l'Epèe som startet en skole for døve. Han var den første som ga døve utdanning, og han opplyste dermed verden for døve. Før han begynte å undervise døve, ble døve ofte ekskludert fra samfunnet. I Edinburgh gjorde Thomas Braidwood det samme med sin skole i 1760; se artikkelen om Skottland og England.

Frem til 1760, og noen ganger også i mange år etter, ble døve sett på som unyttige mennesker, eller til og med som dyr. Bortsett fra de heldige som fikk individuell utdanning, kunne ikke døve gjøre noe annet enn å se og utføre enkle handlinger. De l'Epèe brukte manuelle gester og enkle fingerbevegelser for alfabetet i sin undervisning. Hans undervisningsmetode ble kjent som den manuelle metoden. De l'Epées innflytelse ble enorm fordi hans undervisning førte til en voldsom utvikling i døveutdanningen internasjonalt. De l'Epée ga offentlige demonstrasjonsundervisninger, og han underviste også hørende som deretter etablerte døveskoler i sine egne hjemland i Europa.

Det er et ugjendrivelig faktum at tegnspråk og døves kultur i dag er forankret i denne tidligste internasjonale døveutdanningen. De l'Epées og andres innsats for å befri døve fra ensomhetens og fattigdommens lenker inspirerte meg også i 1988 til å lage en oversikt over de europeiske døveskolenes historie.

Henk Betten

(Oversatt fra engelsk v/Inger Rekk)